Luang Prabang
Det er nå to uker siden jeg og Nicolai sa hadet i Bangkok. Mens han dro hjem til kjente og kjære Norge..satte jeg kursen mot helt ukjente og ikke akkuratt kjære Luang Prabang..enda.
Det er mye som er ganske forskjellig fra Norge her..folk står vanligvis opp i 5-6 tiden, og alt stenger TIDLIG her..også gjestehus (noe jeg erfarte da jeg kom hjem kl 2 på natten til en port med hengelås). Mye av dette skyldes at Luang Prabang er på UNESCO´s verdensarvliste og derfor er “fredet” mot utbygging og for mye “hæla i taket”.
På den annen side gjør det byen til et paradis for fotografer (det finnes utallige fotobøker om LPB), og når jeg reiser herfra har jeg vel sikkert nok til å fylle en bok selv. Så her kommer hvertfall første del:P
Munker ved Mekong
Nesten overalt på reisen fra Norge til Indonesia, Thailand og Laos har jeg støtt på buddistiske munker og det har til tider vært facinerende/morsomt å se dem komme som et sammehengende “teppe” gjennom flyplasskontroller eller okkuppere hele benkerader (som er reservert for dem) på togstasjonen. I hovedstaden i Laos, Vietiane, fikk jeg møte noen på nært hold da jeg forvillet meg inn på et tempel og ble spurt av noen munker der om jeg ville være med på stranden. Det viste seg at de mente elvebredden langs Mekong elven ( Laos har verken kystlinje eller strender). De viste seg hvertfall å være utrolig kule og vi hang litt på stranden før de måtte tilbake til kveldsbønnen.
